Pieris brassicae 'Stor kålsommerfugl' Large White

Stor kålsommerfugl

Stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Stor kålsommerfugl er regnet som skadedyr på ulikekålplanter i korsblomstfamilien, i Norge har den naturlig utbredelse bare på sør- og østlandet, men er funnet over hele landet.

Utseende

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har lys hvit grunnfarge hvor ribbenettet nesten ikke kan ses. Vingespissen på framvingene er mørk, nesten svart. Dette feltet er større enn hos liten kålsommerfugl og har en konkav kant (overgang) mot resten av vingen. Hunnen har ett par mørke runde flekker på vingeoversiden. Bakvingenes underside er ensfarget lys gul. Dette skiller arten fra rapssommerfugl, som har bakvingeundersider med et markert grå-grønt ribbenett.

Vingespennet er mellom 50 og 64 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakroppen er gråsvart og lite håret på oversiden.

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg.

Indre organer

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som lederoksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

Egget er lyst, gult, rundt og kjegleformet.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er mørk nesten svart på grunnfarge, med flere brede gule lengdestriper. Den har korte utsående hår og mange små flekker over hele kroppen og får derfor et spraglete utseende. Larvens kropp er ganske jevn tykk og smaler lite bakover. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Larven lever i stor grad av kålplanter, og kan gjøre en del skade på kålavlinger. Larven kalles ofte kålorm.

Puppen

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis

Stor kålsommerfugl finnes på gresskledde og blomsterrike enger. Arten finnes på ulike lokaliteter, og gjerne i veiskråninger og lignende. Den er regnet som skadedyr i jordbruket, på kålvekster.

Stor kålsommerfugl har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Flygetiden er fra tidlig i mai til oktober, ofte i flere overlappende generasjoner.

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar.

Forplantning

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under parring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp.

Larvene

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Larven lever som plantespiser primært på kålplanter i korsblomstfamilien (Brassicaceae), men også på planter i gruppene Tropaeolaceae og Capparaceae.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollysfor å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

Liten kålsommerfugl tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.

Skadedyr

Stor kålsommerfugl er regnet som et alvorlig skadedyr på ulike kålplanter i korsblomstfamilien.

Utbredelse

Stor kålsommerfugl finnes i hele verden. I Norden er primærområdet i Danmark, og enkelte steder i det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norgelangs kysten til Kristiansand. Men det er ikke uvanlig at liten kålsommerfygl migrerer og den er derfor funnet i hele Norge, nord til Finnmark.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pieris brassicae 'Stor kålsommerfugl' Haugland, Askøy, Norway 23.07.2011

Pieris brassicae
The Large White (Pieris brassicae), also called Cabbage Butterfly, Cabbage White, or in India the Large Cabbage White, White cabbage butterfly is a butterfly in the family Pieridae.

Distribution

The Large White is common throughout Europe, north Africa, and Asia to the Himalayas often in agricultural areas, meadows and parkland. It has managed to establish a population in South Africa.

The Large White is a strong flier and the British population is reinforced in most years by migrations from the continent. Scattered reports of the Large White from the northeastern United States (New York, Rhode Island and Maine) over the past century are of a dubious nature and indicate either accidental transport or intentional release. Such introductions threaten to establish this agricultural pest in North America.

Appearance

The wings are white, with black tips on the forewings of both males and females, the female also has two black spots on each forewing. The underside is a pale greenish and serves as excellent camouflage when at rest. The black markings are generally darker in the summer brood. Its wingspan is 5 to 6.5 cm.

Male

The upperside of the male is creamy white. Fore wing is irrorated with black scales at base and along costa for a short distance; apex and termen above vein 2 more or less broadly black, the inner margin of the black area with a regular even curve; in one or two specimens a small longitudinally narrow black spot in interspace 3. Hind wing: uniform, irrorated with black scales at base, a large black subcostal spot before the apex, and in a few specimens indications of black scaling on the termen anteriorly. Underside, fore wing: white, slightly irrorated with black scales at base of cell and along costa, apex light ochraceous brown; a large black spot in outer half of interspace 1, and another quadrate black spot at base of interspace 3. Hind wing: light ochraceous brown closely irrorated with minute black scales ; the subcostal black spot before the apex shows through from the upperside. Antennae black, white at apex; head, thorax and abdomen black, with some white hairs; beneath: whitish.

Female

Female upperside similar to that of the male but the irroration of black scales at the bases of the wings more extended; the black area on apex and termen of fore wing broader, its inner margin less evenly curved; a conspicuous large, black spot in outer half of interspace 1, and another near base of interspace 3. On the hind wing the subcostal black spot before apex much larger, more prominent. Underside: similar to that of the cf but the apex of the fore wing and the whole surface of the hind wing light ochraceous yellow, not ochraceous brown; the black discal spots on fore wing much larger. Antennae, head, thorax and abdomen as in the male.

Lifecycle and foodplants

The female lays batches of 20 to 100 yellow eggs on plants in the cabbage family and can be a pest on food crops. They seem to have a preference for cultivated varieties of Brassica oleracea such as cabbage and brussels sprouts. The caterpillars are yellowish green with yellow lines and black spots and feed in groups in plain view on the leaf surface. They gain protection from predators by possessing distasteful chemicals. It has once been reported that these chemicals were mustard oils from glucosinolates in the foodplants, but this appears to be a myth since Pieris caterpillars actually suppress the formation of mustard oils (see glucosinolate). Despite their chemical defense, large numbers are sometimes lost to the parasitic wasps such as Apanteles glomeratus, whose females attack clusters of newly hatched caterpillars. The chrysalis is also yellowish pale green with black spots. The species over-winters as a chrysalis. It has two broods in a year, the first is on the wing in May and June and the second in August.


From Wikipedia, the free encyclopedia

Pieris brassicae 'Stor kålsommerfugl' Haugland, Askøy, Norway 27.07.2010